Pause i "Khazar jødenes" krigshissing

De tre viktigste Khazar jødiske lobbygrupper i USA tar nå en pause fra sine anstrengelser for å presse amerikanske kongressmedlemmer til å stemme i favør av en krig mot Syria, rapporter JTA.
The Global Jewish news source

De tre store lobbygrupper er American Jewish Committee, Jewish Council for Public Affairs og AIPAC, som ifølge observatører i har stor innflytelse over den amerikanske kongressen om spørsmål knyttet til landets utenrikspolitikk.
Organisasjonene er nå tvunget til å gi opp sine forsøk på å skape en ny krig i Midtøsten siden de russiske og amerikanske myndigheter har blitt enige om at Syria skal overlate alle sine kjemiske våpen til FN på en fredelig måte.

- Vi har sendt mange meldinger de siste to og en halv uke, men nå er vi formulere flere nye brev til Capitol Hill, sa Jason Isaacson, direktør for utenrikspolitikk på American Jewish Committee.
De jødiske khazar gruppers atferd antas nå å bekrefte at det i overskuelig fremtid ikke vil være noe amerikansk intervensjon i Syria.
De har neppe gitt opp. De trenger å slå ut Syria og dermed Hizbollah før de våger å ta fatt på hovedmålet Iran. Nettopp det, å infiltrere og manipulere har vært det jødiske folks  store  ulykke i hele sin 3000 års historie. Det rare er at de aldri ser ut til å lære av sine feil.

Snøstorm i midt-vesten 4.oktober

Ikke før spåmennene i IPCC hadde holdt dommedags konferanse i Stockholm om den kommende varme periode slår kulda og snøværet til, i hjerte av USA, selv på de kanter er snø i første uka av oktober veldig, veldig tidlig.

Et teppe av snø dekker allerede Black Hills, mens uvær fortsetter sørøst over til Syd Dakota.
Det er begrenset med snørydding utstyr så tidlig på året. Arbeidet pågår for å åpne veiene, tjenestemenn ønsker å fjerne all snøen på veiene.
Kraftledninger er sårbare for tung og våt snø og is. Legg til kraftig vind da er det garantert strømproblemer.
Winter Storm Atlas Forecast: Tung snø, snøstorm i deler av Wyoming, South Dakota, Western Nebraska, i første uke av oktober, det er usedvanlig tidlig.
Tornado Strikes Nebraska As Winter Storm Hits South Dakota, Wyoming Tornado Strikes Nebraska As Winter Storm Hits South Dakota, Wyoming

Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert

Synlig beveget reiser åtte krigsveteraner fra Osvaldgruppen seg etter tur, håndhilser og takker forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for anerkjennelsen. Drøyt 68 år etter fredsvåren 1945 fikk åtte motstandskjempere fra Osvaldgruppen oppleve å bli hedret av norske myndigheter for kampen de førte for Norges frihet i årene landet var okkupert av tyskerne.
Ti av gruppens medlemmer var invitert til seremonien i Statholdergaarden i Oslo, men skrøpelig helse hindret to av dem i å være til stede.
- Dere var sabotørene og soldatene i mørke, som forble i mørke. I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent, sa forsvarsministeren i sin takketale.
Deretter overrakte hun sølvfat til samtlige åtte og Deltakermedaljen samt diplom signert kong Harald til fem av dem.

Osvald-gruppen, opprinnelig kalt Sabotasjeorganisasjonen, Saborg, eller bare Sab, var en norsk sabotasjeorganisasjon som saboterte tyske installasjoner, krigsindustri og tropper i Norge under andre verdenskrig. Sabotørenes eget, formelle navn på gruppen var Organisasjonen mot krig og fascisme. Gruppen var videreføringen av den etterhvert oppløste, europeiske Wollweber-gruppen og ble fra 1941 ledet av kommunisten og sjømannen Asbjørn Sunde. Gruppen mottok ordrer både fra Sovjetunionen og fra den norske regjeringen i London via Hjemmefronten og «Politigruppa». Osvaldgruppen hadde ingen radiokontakt og lite kurerkontakt med styresmaktene i Moskva.

Organisasjonen bygde opp sabotasjegrupper i Oslo, Gjøvik, Narvik, Bergen og Stavanger. Osvald-gruppen gjennomførte om lag 200 sabotasjeaksjoner under krigen, og dette utgjør brorparten av sabotasjen i Norge under andre verdenskrig. Osvald-gruppen var ikke direkte styrt av Milorg eller norske myndigheter, men utførte flere av sine sabotasjeaksjoner på direkte oppdrag fra den norske regjeringen i London, formidlet via Asbjørn Bryhn i «Politigruppa» i Oslo. Osvaldgruppen opererte fra 1944 i opposisjon til ledelsen i Norges Kommunistiske Parti. Asbjørn Sunde oppløste motvillig Osvald-gruppen i 1944, etter ordre fra NKVD-ledelsen i Moskva.

 Gruppens «aktive motstandslinje» var tidvis i opposisjon til både Norges Kommunistiske Parti, Milorg og andre deler av Hjemmefronten, som ønsket en mer passiv motstand. Men gruppen var ikke uten støtte, og særlig etter 1943 fikk den stadig flere oppdrag fra regjeringsstøttede organisasjoner. Aksjonen mot Arbeidskontoret i Oslo 20. april 1943 var for eksempel fullt koordinert med Milorg, hvor målet var å hindre tvangsutskrivning av norsk arbeidskraft til krigstjeneste.

London-regjeringen ga i nesten hele gruppens levetid økonomisk støtte via «vestkant-organisasjonen» 2A, og gruppen utførte endel oppdrag for Milorg og Politigruppa, bl.a. likvidasjoner, og Osvald-gruppen hadde et nært samarbeide med politigruppe 2AP som ga verdifull informasjon om tyskernes planer, agenter osv.
I Norge var Osvald-gruppen en direkte videreføring av det norske avsnittet av den kommunistiske Wollweber-organisasjonen, ledet av sjømannen Martin Rasmussen Hjelmen. Han ble allerede i 1940 arrestert i Sverige, utlevert og henrettet i Tyskland i 1944. I Oslo overtok Asbjørn Sunde en intakt organisasjon, men uten sentrale personer i ledelsen og uten kontakt med Moskva eller økonomiske midler. Det var ikke aktuelt å samarbeide med NKP, som ønsket et aktivt samarbeid med okkupasjonsmakten som Sovjetunionen hadde en ikke-angrepspakt med.[trenger referanse] Like etter Tysklands angrep på Sovjet 22. juni 1941 dro kurerer fra den sovjetiske legasjonen i Stockholm til Oslo med ordre om å starte motstandskampen. Her traff de representanter for kommunistpartiet som mente at tiden ikke var inne for motstand. Kurerene dro tilbake med uforrettet sak. I mellomtiden hadde Sunde holdt organisasjonen ved like og gjort klar lagre med sprengstoff rundt om i landet.
Vinteren 1942 startet NKP oppbygging av militære grupper, den såkalte «Nasjonalgarden». Samtidig hadde Sunde møter med kommunistpartiets leder Peder Furubotn. Arbeidet med Nasjonalgarden mislykkes, og den ble innlemmet i Milorg-systemet. Kontakten mellom Furubotn og Sunde fortsatte imidlertid.

I slutten av oktober 1942 angrep Gestapo NKP-forlegningen i Hemsedal. Sunde hadde fått varsel fra Politigruppen og partiledelsen klarte å flykte, men etterlot seg endel papirer. Partisekretær Peder Furubotn krevde etterhvert å overta den strategiske ledelse av Osvald-gruppen, noe Asbjørn Sunde nektet. Tidlig i 1944 kom det derfor til fullt brudd mellom de to. Fram til Osvald-gruppen ble nedlagt i 1944, etter ordre fra Moskva, hadde den utført 200 kjente aksjoner i Norge.

Brennpunkt: Sabotører i mørke 23.03.2010             HER

Et utvalg aksjoner i Norge
20 juli 1941                 Wehrmacht-tog sprengt ved Nyland stasjon i Oslo
29 juli 1941                 Jernbanesabotasje mot Kværner bru, Lodalen i Oslo. Oppdaget.
19 august 1941            Sprengningsforsøk mot Löwenbraü, tysk bordell/restaurant i Oslo. Oppdaget
24 september 1941     Jernbanesabotasje ved Frogner, Leirsund. Oppdaget.
28 september 1941     Jernbanesabotasje ved Blaker, Rånåfoss. Oppdaget.
23 desember 1941     Brannbombe mot bensinstasjonen ved Østbanestasjonen (Oslo-ø). Ukjent resultat.
2 februar 1942           Sprengning av jernbanestasjonene Oslo-vest og Oslo-øst som protest mot at Quisling blir utnevnt som ministerpresident
21 februar 1942         Likvidasjonsforsøk mot torturisten Einar Dønnum. Mislykket.
25 februar 1942         Sprengningsforsøk mot oljelager på Vippetangen i Oslo. Mislykket
19 mars 1942            To tyske patruljebåter sprengt i Oslo havn. Senket.
26 mars 1942           Likvidasjon av mistenkt angiver Kolbjørn Braathen på Årnes på oppdrag fra Milorg.
31 mars 1942           Brannbombe mot Norma Prosjektilfabrik Oslo. Mislykket.
1 april 1942            Sprengning av Condor, tysk bombe/værvarslingsfly på Værnes, Stjørdal
13 april 1942         Sprengning av ammunisjonslager på Oslo havn. Resultat ble skader på anlegget.
16 juli 1942          Brannbomber mot bensinstasjoner på Skøyen og Oslo Øst. Resultat ukjent.
15 juli 1942     Brannbombe mot N. Jacobsens Elektriske Verksted i Gøteborggata, Oslo. Skader.
22 juli 1942     Aksjon mot Oslo Kretsfengsel, løslatelse av de to fangene Jens Ropstad og Rolf Henry Karlson, oppdrag fra Politigruppa (2AP).
5 august 1942     Brannbomber mot Henni Snekkerverksted og Lunner Trevare i Lunner. Nedbrent
20 august 1942     Likvidasjonsforsøk mot gestapolege Hans Eng etter oppdrag fra Milorg og Politigruppa. Mislykket.
21 august 1942     Sprengning av Statspolitiets Oslo og Aker kontor. Betydelige skader. Torturisten Ivar Tofteberg omkom.
23 september 1942     Brannbombe mot Grua Sag på Grua. Nedbrent.
31 mars 1943     Likvidasjon av de to mistenkte angivere Finn Roald «Monsen» Andersen og Charles Anderson i Løvenskioldsgate 17 i Oslo. Oppdrag fra Milorg.
20 april 1943     Angriper Arbeidskontoret i Pilestredet i Oslo og setter det i brann. Milorg mislykkes i Heimdalsgaten.
6 juni 1943     Likvidasjon av oberleutnant Karl Wermann på Raufoss.[2]
18 august 1943     Samordnet sprengningsaksjon mot seks punkter på jernbanenettet på Østlandet.
18 august 1943     Brannbombe mot Kussius metallvarefabrikk på Bryn i Oslo. Mislykket.
7 september 1943     Jernbanesabotasje mot Kværner bru. Resulterer i at tog sporer av og store skader.
20 september 1943     Brannbombe mot Politiindentaturen i Sofiesgate i Oslo. Oppdrag fra Milorg og XU. Mislykket.
27 september 1943     Brannbombe mot Øvre Eiker Forsyningskontor. Skader, delvis mislykket
27 september 1943     Brannbombe mot Lo Bruk, Øvre Eiker og Vikstrand Bruk, Nedre Eiker. Nedbrent
7 oktober 1943     Likvidasjonsforsøk mot Henry Rinnan i Trondheim på oppdrag fra SOE. Mislykket grunnet angiveri.
7 oktober 1943     Tysk troppetog sprengt av skinnegangen ved Mjøndalen. NKP stopper sprengningen av Vallø oljeraffineri ved Tønsberg etter anmodning fra Milorg
12 oktober 1943     Sprengningsaksjon mot kraftnettet rundt Oslo, ved blant annet Liertoppen, Bryn og Norderhov. Ukjent resultat
24 november 1943     Jernbanesabotasje ved Heldal utenfor Bergen. Oppdaget
26 november 1943     Samordnet jernbanesabotasje på linjene rundt Oslo, Gamlebyen, Strand, Sandvika, Bekkelaget, Nordstrand, Lysaker og Skarpsno
20 januar 1944     Dynamittyveri og sprengning av sprengstofflager ved Haukås i Bergen
25 februar 1944     Jernbanesabotasje mot Sangelia bruovergang i Ål, skader på brukonstruksjon og skinnegang
11 mars 1944     Sprengning av NSB sitt verksted på Sundland i Drammen. Vellykket
15 mars 1944     Bankaksjon mot Aker Sparebank, Holtet i Oslo. Resultat kr 12 000
27 mars 1944     Forsøk på kidnapping av angiveren Oskar Strømstad på Gjøvik. Mislykket
1 april 1944     Tyveri av 600 kilo tobakk fra Langaards Tobakksfabrikk, Thereses gate 31 B, Oslo. Oppdrag fra Milorg
4 april 1944     Forsøk på tyveri av rasjoneringskort fra Aker forsyningsnemnd på Bryn, mislykket
5 april 1944     Gjentar rasjoneringskortaksjonen, vellykket
5 april 1944     Skuddveksling med politiet ved Møllergata 19, Rolf «Sancho» Andersen ble arrestert
10 april 1944     Mislykker forsøk på å befri Rolf Andersen fra Ullevål sykehus
11 april 1944     Nytt forsøk på å befri Rolv Andersen, vellykket
17 april 1944     Bankaksjon mot Modum Sparebank, resultat kr 157 000. Sprengning av Geithus jernbanebro, totalskade
27 april 1944     Jernbanesabotasje mot Haverstingtunellen, skader på skinnegangen
1 mai 1944     Likvidasjon av gruppemedlemmet Günter "Gunnar Borgen" Scheskat utenfor Sollia, Eina
 4 mai 1944     Tyveri av rasjoneringskort fra Finsand forsyningskontor i Ådal. Vellykket
5 mai 1944     Forsøk på beslaglegging av arbeidstjenestens arkiver på Ringerikes meieri, mislykket
5 mai 1944     Likvidasjon av stapomann Karsten Tank Lorange, Gjøvik
6 mai 1944     Innbrudd og beslag av arkiver på lensmannskontoret i Lunner
8 mai 1944     Jernbanesabotasje mot Bjerke bru, Ask på Ringerike. Totalskade
15 mai 1944     Likvidasjonsforsøk mot lensmann Arnold Kjærvik på Lunner, mislykket
16 mai 1944     Ødeleggelse av arkivet til Arbeidskontoret i Tønsberg
22 mai 1944     Ødeleggelse av arkivet til Arbeidstjenesten i Drammen
25 mai 1944     Brannstiftelse mot Møllefoss Bruk, Hen Dampsag, Rud Sag på Ringerike. Disse sagene leverte trelast til Wehrmacht og Luftwaffes flyplass på Eggemoen
30 mai 1944     Sprengning av industrianlegget Per Kure i Oslo, totalskade
06 juni 1944     Samordnet jernbanesabotasje på Ringerike, med sprengning av jernbanebruene på Tyristrand, Hval og Hensfoss, delvis vellykket
29 juli 1944     Bankaksjon mot Oslo Sparebanks filial på Damplass, mislykket
29 juli 1944     Bankaksjon mot Drammen Sparebank, mislykket
10 august 1944     Bankaksjon mot Eiker Sparebank, mislykket
07 september 1944     Bankaksjon mot Holla Sparebank, utbytte kr 191 000
18 september 1944     Skuddveksling ved Ask stasjon
 22 september 1944     Likvidasjon av et gruppemedlem med psykiske problemer.
25 oktober 1944     Likvidering av angiveren Walter Pedersen i Bergen, oppdrag fra Saborg og SOE.
09 november 1944     Bankaksjon mot Bergen Banks filial i Laksevåg, vellykket. Oppdrag fra Saborg og SOE
25 november 1944     Skuddveksling med tyskere i Hyggen-marka
27 november 1944     Skuddveksling med tyskere i Heggedal

Først i 1995 ble det avduket en minnesmerke over de falne i Osvald-gruppen, en minneplakett ved hovedinngangen til den gamle Østbanebygningen i Oslo. LO i Oslo sto for arrangementet. Siden har det vært en årlig foreteelse å hedre gruppens medlemmer på 1.mai.
 
Asbjørn Edvin Sunde født 26. desember 1909 på Rørvik i Vikna, død 23. april 1985 i Oslo, alias «Osvald Pettersen» og «Knut Pettersen», var en norsk sjømann, soldat under borgerkrigen i Spania på den republikanske siden, mest kjent for for sin rolle som partisan, motstandsmann og ubestridt leder for Osvald-gruppen under andre verdenskrig. Gruppen bar hans kallenavn «Osvald», og var den første og mest aktive væpnede, sivile motstandsgruppen i Norge. Den gjennomførte under Sundes ledelse om lag 200 sabotasjeaksjoner i Norge, de fleste på Østlandet. For sin deltagelse i organiserte kamp mot det nasjonalsosialistiske Tyskland ble Sunde tildelt den sovjetiske militære Medaljen for seier over Tyskland.
Sunde var fra 1932 aktiv i NKP. I 1954 ble han dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. Sunde ble løslatt etter å ha sonet omtrent to tredeler av straffen i 1959.
Sunde utga i 1947 erindringsboken Menn i mørket som kom i tre opplag. Etter utgivelsen ga han personlig et eksemplar til sin sabotørkollega Sønsteby. Etter Sundes død ble boka utgitt på nytt av Falken Forlag, med etterord av Terje Halvorsen. I 2009 kom et nytrykk av boken, som igjen bragte kommunistgruppenes motstandskamp på dagsorden. Sunde var senere konsulent for krigsromanen «Stormen», utgitt av Tor Venge (1953).

Ganske raskt etter krigen ble Sunde og andre medlemmer av Osvaldgruppen utsatt for hard kritikk både fra kommunistpartiet og fra borgerlig hold. Overlege Johan Scharffenberg anklaget dem for likvideringer, mens bankdirektører og svenske ASEA Per Kure krevde erstatning for sprengningsaksjoner gjennomført av gruppen.
Spionasjedom
Sunde ble i 1954 dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. I retten ble det hevdet at politisk overbevisning ledet ham til å spionere for Sovjetunionen. Etter å ha sonet 2⁄3 av straffen ble Sunde løslatt i juni 1959, femti år gammel.
Historikeren Lars Borgersrud, som tok sin doktorgrad om Sunde og Wollweberorganisasjonen (den senere Osvaldgruppen), hevder dommen skyldtes en «hysterisk stemning i Norge på denne tida. Personen Asbjørn Sunde passet inn som personifiseringen av det kommunistiske fiendebildet makthaverne ville skape. Han ville ikke blitt dømt hvis han hadde stilt for retten i dag, sier Borgersrud, som hevder innholdet i saken mot Sunde i realiteten var fiktivt». Videre uttaler Borgersrud om selve dommen at retten «mente å ha funnet det bevist at Sunde hadde overlevert hemmelige militære opplysninger til russerne. Det ble ikke bevist, men retten la likevel til grunn at det hadde skjedd».
Anonymt liv
Etter fengselsoppholdet levde han som uføretrygdet et anonymt liv tilbaketrukket fra offentligheten fram til sin død i 1985, og slet med dårlig fysisk og psykisk helse. Han var medlem av et lokallag i NKP i nabolaget hvor han bodde i Oslo øst. Men som resultat av fraksjonskamper i partiet ble han ekskludert fra NKP på slutten av 1960-tallet.
Jens Christian Hauge og Gunnar Sønsteby arbeidet etter krigen for at Sunde skulle få krigspensjon, uten hell. Et forslag om at han skulle få krigspensjon ble avvist av regjeringen. Regelverket utelukket personer med «grovt uverdige forhold», noe en landssvikdom under den kalde krigen ble ansett som.

Borgersrud blir imøtegått av Sunde-biografen og journalisten Egil Ulateig. Ulateig skriver at dommen mot Sunde «i virkeligheten var [...] godt underbygd med solid spaningsarbeid».
Den relativt unge politimannen Ørnulf Tofte stod sentralt i etterforskningen av Sunde. Det ble ført for retten et «pengebevis» der en større mengde penger angivelig ble funnet innsydd i Sundes sofa, har hørt den før.
Flere historikere har hevdet at Asbjørn Sunde ikke bare var en viktig motstandsleder, men Norges viktigste sabotasjeleder under andre verdenskrig, endog den største av de store norske motstandshelter.

Muslimenes kampanje for "Biological Jihad" For Global erobring har lykkes

Vi vet alle den eksplosive veksten av vold i den Islamsk Jihad, og vi har sett utallige bilder fra denne nyheten de siste tre tiår nå. Men voldelig Jihad er ikke det eneste våpnet muslimene har i sine forsøk på å "overta verden", de har også "biologisk" Jihad.

Biologisk Jihad er den muslimske praksisen med å emigrere til alle store land i den veslige verden, og få så mange barn som mulig. Gjennomsnittlig antall mennesker i en europeisk muslimsk familie er 8 barn, med mange familier som har så mange som 10 til 14 barn. Ved å øke antall muslimer i ett bestemt land, vil de til slutt vil bli den dominerende makt i dette landet, få sine folk inn i det offentlige liv, valgt inn i fremtredende posisjoner, og deretter endre lovene i det landet for å tilpassees til den muslimske ideologi. Libyas leder Mu'muammar Al-Gaddafi sa det slik:

"Vi har 50 millioner muslimer i Europa idag. Det er tegn på at Allah vil gi Islamsk seier i Europa - uten sverd, uten våpen, uten erobringer. De femti millioner muslimene i Europa vil gjøre det til et muslimsk kontinent i løpet av noen tiår. "Til Midtøsten Media Research Institute.

Rundt 70 prosent av den globale befolkningsveksten de neste 30 årene vil være i muslimske land, der den muslimske befolkningen nå er på 1,6 milliarder, samtidig vokser denne  dobbelte så fort som den globale befolkningen og dermed representerer den raskest voksende forbruker segmentet i verden, sa Russell Haworth, administrerende direktør  Thomson Reuter

Russlands første Mistral sjøsettes 15. oktober

Det første russiske helikopterhangarskipet av Mistral-typen vil bli sjøsatt 15. oktober etter å blitt bygd i Saint-Nazaire, Frankrike.
I løpet av 2014 vil det prøvd, og etterpå vil man levere det til den russiske marinen 1. november 2014, meddeler en høytstående representant for den russiske krigsindustrien.
Etterpå vil skipet komme til Sankt Petersburg der det vil bli utstyrt og væpnet ferdig, ifølge representant. De to første russiske skipene av Mistral-typen vil bli byggd i Frankrike, og  to til vil byggd i Russland etter den franske teknologi.
Mistral-klassen er en klasse med tre amfibieangreps skip, også kjent som helikopter transportør, av den franske marinen. Referert til som "projeksjon og kommando skip" (bâtiments de projeksjon et de commandement eller BPC), Mistral-klassen skip i stand til transporte og distribusjon av 16 NH90 eller Tiger helikoptre, fire landing lektere, med opp til 70 biler, inkludert 13 AMX-56 Leclerc tanker, eller et 40 Leclerc tank regiment, og 450 soldater. Skipene er utstyrt med et 69-sengers sykehus, og er i stand til å fungere som en del av en NATO Response Force, eller med FN eller EU fredsbevarende styrker.

Tre skip av klassen er i tjeneste i den franske marinen: Mistral, Tonnerre og Dixmude. En avtale for bygging av to skip for den russiske marinen ble annonsert av Frankrikes president Nicolas Sarkozy den 24. desember 2010, og undertegnet av Russlands visestatsminister Igor Sechin og den fransk forsvarsminister Alain Juppé i nærvær av Sarkozy den 25. januar 2011. Hva navnene på de to Russiske skip er, vil forbli en hemlighet, men man kan formode at navnet er på en admiral i keiserens tjeneste. Fjodor Apraksin, Fjodor Golovin og Fjodor Usjakov kan være et navn. Men vi kan jo håpe på Peter Christian Bredal (Petr Petrovitsj Bredal) - født 1683, død 1756 vokste opp i Trondheim. Han var sønn av Peter Bredal Medicus i Trondheim og sønnesønn av biskop Erik Bredal.
Nest etter Cornelius Cruys som ble admiral, var nok viseadmiral Peter Bredal den nordmann som gjorde seg mest bemerket i russisk tjeneste i det 18. århundre. Han kjempet som russisk sjøoffiser på to av det ekspanderende russiske imperiums viktigste fronter: i Østersjøen under den store nordiske krig og i Azovhavet, hvor han ledet den russiske flåten i kampene mot Tyrkerne i slutten av 1730-årene.

Amerikas vei til en autoritær stat.

Mens Amerikas politiske klassen er fiksert på regjeringens nedstengning av minnesmerke  National World War II Memorial i Washington denne uken, har NSA fortsatt å spionere på alle amerikanere, og med sin tvetydighet og slue stillhet ser de ut til sakte anerkjenne  omfanget av sin spionasje, den er virkelig fantastisk.
Obama-administrasjonen er av den oppfatning at NSA kan spionere på alt og alle.  Presidenten mener at føderale lover aktivere de hemmelig FISA domstolen til å godkjenne alt NSA fanger opp av eventuelle opplysninger de ønsker om andre personer uten å identifisere hvilke personer og uten en visning av sannsynlig årsaken til den sansynlige kriminelle atferd hos de personer som det skal spioneres på. Dette er den samme tankegangen den britiske regjeringen hadde med hensynnet til deres kolonister, noe som ga kolonistene andledningen for dem til å gjøre opprør mot britene. De også, mente at britisk lov tillot at en dommer i hemmelighet i Storbritannia kunne gi generelle arrestordre som kunne utføres i koloniene på innfall av britiske agenter.

Generelle arrestordrer oppgir ikke navnet på stedet der det skal søkes eller om den personen eller den tingen som skal bli beslaglegges, og de ​​inneholder ikke nødvendigheten av individualisert sannsynlig årsak i holdepunktet deres. De bare autorisere innehaveren til å søke uansett hvor han ønsker for hva han vil. Generelle arrestordrer ble universelt fordømt av de Amerikanske lederne på tvers av ideologiske spekteret - fra de som så radikalt som Samuel Adams til dem som var del av britisk virksomhet som George Washington, og fra dem som var individualistisk som Thomas Jefferson til Alexander Hamilton som opprettet USAs første bank. Vi vet fra litteraturen i tiden at hele hensikten med Fourth Amendment - med sine krav til individualisert sannsynlige årsaker og spesielt identifisere målet - er å forby generelle arrestordrer.
Mennesker må være sikkre i sine hus, for papirer, og virkninger, mot urimelige ransaking og beslag, skal ikke bli krenket, og ingen arrestordrer skal utstede, uten ved sannsynlig årsak, støttet av ed eller bekreftelse, og spesielt beskrivet av de steder som skal søkes, og de ​​personer eller ting som skal bli beslaglagt.

Og likevel har FISA domstol vært utstede generelle arrestordrer og NSA utfører dem i hvert fall siden 2004.

Forrige uke hadde vi i en merkelig diskusjon mellom medlemmer av Senatets Select Intelligence Committee og general Keith Alexander og assisterende statsadvokat James Cole, at det er mer sannsynlig enn ikke at FISA domstolene har tillatt NSA å beslaglegge ikke bare telefon, internett og SMS, men også regninger, kredittkort regninger, bank hånteringer, sosiale medier meddelser og digitale bilder, og at det ikke er noen øvre grense på antall amerikanernes komunikasjoner som blir beslaglagt eller karakteren av disse postene.
Dommerne i FISA domstol har taushetsplikt. De kan ikke selv besitte registreringer av hva de har gjort. Det er ingen sak eller kontrverser for dem. Det er ingen av dem som motsetter seg hva NSA søker. De lytter ikke til vitnesbyrd. Alt dette er i strid med Grunnloven fordi det krever en reell sak eller uenighet før jurisdiksjonen til føderale domstoler kan påberopes. Så når en FISA dommer har problemer i en mening erklærte av NSA`s agenter kan spionere som de vil, er en slik oppfatning meningsløst fordi det ikke utgår av sak eller uenighet. Det er bare egoistiske retorikk, uimotsagt og uprøvd av motstanderne i prosessen. Tenk på det: Uten en motstander, som vil utfordre NSA når de overstiger den "tillatelse" gitt av FISA domstolen eller når den agenten i strid med "tillatelse" som ble avslått? Hvem får vite hva som da skjer?
Av denne grunn er FISA domstolene grunnlovsstridige i beste fall, og ikke engang en domstol i verste fall. Den består av føderale dommere som administrativt blir godkjennt i hemmelighet av ønskene til regjeringen. Ved å ikke dømmende en tvist, som er alt som føderale dommere kan gjøre under grunnloven, er disse dommerne ikke satt til å utføre en rettslig funksjon. Snarere utfører de en geistlig eller en gruppe som har administrative eller ledelsesmessige myndighet i en organisasjon som verken er omfatter eller følger Grunnloven.

Og likevel, ville presidenten og hans hemmelige agenter og politikerne som støtter dem som  tror at NSAs spionasje er godkjent av "i god tro" domstoler. Tillater Grunnloven den føderale regjeringen til å sette Amerikarnerne under et mikroskop? Obama regjeringen har  tenkt å kontrolere alle og hente sin myndighet fra stille samtykke fra de styrte. Kjenner du noen som samtykket til alt dette?
Den tradisjonelle måten regjeringen må oppfylle for å kunne begynne å samle inn data på mennesker er at de er individualiserte mistenkte for kriminell atferd. Hensikten med dette kravet er å hindre heksejakt og inkvisitionen kommer bankene på dører i natt. Uten rettsikerhet, er det ingen grenser for hvem FBI kan forfølge.
Hva vil skje hvis FBI kan se hver bevegelse og høre hver samtale og se folks utgifter og lese deres e-post og finne ut av hva de spiser og hvem som elsker med hvem og hvordan de lever? Det er godt over 4500 føderale lover om forbrytelser. Kan FBI  finne noe galt noen har gjort. Stalins sjef for det hemmelige politiet, monsteret Lavrenti Beria, proklamerte: stolt "Vis meg en mann, og jeg vil finne ut hva slags kriminalitet han har gjort." Historien lærer oss at en regjering på en heksejakt, hemmes ikke av lov eller grunnlov, de vil ikke  stoppe før de kan merke noen som heks. Og en utemmet inkvisisjonen ikke vil stoppe før den finner en kjetter. Grunnloven har rett og slett aldri betrodd slike folk som nå kjører Amerika med sånn utrolig kraft, selv om den fjerde Amendment, forbyr det.
Dersom retten til liv, frihet og jakten på lykke - som er de oppgitte grunner for å danne USA i første omgang - bety noe, da har alle har umistelig rett til å være annerledes og umistelige rett til være alene. Ingen av disse rettighetene kan bli æret når regjeringen vil vite alt. Og når regjeringen vet alt, og ikke liker hva de vet, da har Amerika en autoritær stat, langt mer forhatt enn noen historie noen gang har kjent.
På forsiden av den allvitende hemmelige regjeringen med store og forferdelige øyne - der er det ingen smil.

Lillebjørn Nilsen full som en dupp

Mange publikummere har reagert på tilstanden til Lillebjørn Nilsen på konsertene med Gitarkameratene i Grieghallen torsdag kveld. Han gikk over ende på scenen flere ganger, veltet instrumenter, og måtte til slutt bli geleidet ut av scenen. Den store visesangeren var rett og slett full. Og folk som var tilstede i salen mener at han aldri burde ha stått på en scene i den tilstanden han var i.

– Sjokk og vantro, sier publikum om stemningen som spredte seg i salen.

– Det var tragisk, det var trist og er flaut på både hans og bandets vegne, og publikum burde fått pengene tilbake. Musikalsk var det helt krise.

– SYKEMELDT
Produsent Jørg Ellertsen var i Oslo på konserttidspunktet, men han har snakket med Lillebjørn Nilsen og folkene rundt bandet i morgentimene i dag. Konklusjonen fra deres hold er klar:
– Lillebjørn følte seg dårlig i forkant av konsertene og for å døyve nervene hadde han tatt et par pils. Han var klar over at han ikke burde ha gjennomført showene. Det er budskapet vårt nå, sier Ellertsen.
Det skal i følge ham ikke ha vært store mengder alkohol inne i bildet, men du kan selv se klippet og få deg til å tro at denne fulle mannen hadde vondt i magen.
– Lillebjørn har hatt legekonsultasjon nå. Diagnose: Akutt mageinfeksjon. Han er foreløpig sykemeldt. Vi hadde komplett uflaks. Lillebjørn er veldig lei seg. Det er ikke slik han liker å fremstå på en scene. Men i denne bransjen står man på til krampa tar en, påpeker Ellertsen, skål,skål.
Ingen av Gitarkameratene vil foreløpig si noe om hendelsen.

Hans datter Siri Nilsen forteller at hun sluttet å drikke for to år siden.
Jeg burde aldri ta med meg negativ bagasje fra fortiden og jeg skal ikke være redd for fremtiden.
Det er en frihet i det at man ikke trenger å ha med seg sin families smerte.
Jeg har nok med mine egne demoner, jeg trenger ikke ta med meg mine foreldres demoner, sier hun i intervjuet til  TV2.no, og legger til:

– Unnskyld, mamma og pappa.

Abu Jamal Syria aktevist er død

Alle som ser videoene fra Syria kjenner sikkert denne aktivist fra Daraa, Nasser Abu Jamal. Han er omtalt i mange av videoene som har kommet fra Daraa-regionen, inkludert den velkjente video som viser hvordan FSA opprørere blir undervist i hvordan de kan bruke kroatiske våpen levert av USA.
En videoen som ble publisert denne uka viser at Nasser ble skadet denne uken, og det er nå blitt rapportert at han har døde av sine skader.

 Medieaktivisten Abudl Naser al-Sahnbouri, alias Abu Jamal, var en opprørenes mest fremtredende aktivister. Han pleide å risikere livet for å dekke begivenheter fra frontlinjene mellom slagene utkjempet av de ​​kriminelle FSA eller Assads styrker i ulike deler av hans  elskede Daraa. Han ble skadet mange ganger før han døde, enten var det av det av den voldelig Assad bombardement eller snikskyttere, i den siste tiden før sin død ble han truffet av en snikskytter av kule i skulderen da han var i byen Kafr Shams, samtidig som han dekket slaget ved "Izzaa ". Abu Jamal filmet mange videoer i ulike deler av Daraa. Han ble født i 1989, gift og har hadde tre barn. Før opprøret, han bodde han i Damaskus, men flyttet til Daraa for å starten revolusjonen, og for å dekke og dokumentere grusomhetene begått mot sivilbefolkningen og for å formidle sin sannhet. Abu Jamal studerte Sharia foruten å være  imam og en taler. For noen dager siden annonserte den islamistiske FSA bataljon lanseringen av en offensiv kalt "Forente grad" som ble rettet mot de militære sjekkpunkter og styrker i vest provinsen, og som skal fange inn Daraa by. I dag da Abu Jamal dekket de harde kamper i byen Tafas da han ble skadet av granatsplinter i magen, leveren hans ble alvorlig skadet.. Mens han ble gitt førstehjelp spurte han de rundt om seg om ta vare på sin kone og barn. På grunn av mangel på medisinsk personell på felt sykehuset ble han ble senere flyttet til Al-Jazeera sykehus i Jordan der han døde.

TWA flight 800 ble skutt ned

Dette er en av luftfartens mysterier - det siste øyeblikk av TWA flight 800. I 1996 eksploderte passasjerflyet på vei til Paris minutter etter take-off fra New Yorks JFK Airport.
Ingen av de 230 personene om bord overlevde. Eksplosjonen skjedde innenfor synsvidde fra  folk land på en varm sommer kveld og flere hundre øyenvitner kunne rapportere at de kunne se en strime av lys avskjære flyet i luften.
Etter en fire års etterforskning, som ble plaget av kontroverser, sikkerhetsmyndigheter, FBI og CIA som alle avviste disse vitneutsagn og påstod at eksplosjonen ble forårsaket av en gnist i mittre drivstofftank.
17 år senere, har nye bevis dukket opp om hva som egentlig skjedde med TWA 800. Å leve i et land hvor løgnen har blitt sannhet, må være et helvete, det er slik USA er idag.


a

"Gruppevoldtekten i Tensta" hva jenta skulle ha gjort

De seks gut­tene ble dømt for grov gruppe­vold­tekt av en jevn­ald­rende 15 år gam­mel jente. Men hov­ret­ten omgjør dom­men og fri­kjen­ner dem, på et grunn­lag som er mindre enn en ei fjær.  Det anmeldte voldtekten skal ha skjedd under en ungdoms fest i en leilighet i Tensta i Stockholm i mars i år. Ifølge tingsretten tok byttet de seks tenåringsgutter om å voldta den unge jenta. Kort tid etter hendelsen pågrepet politi de åtte guttene og seks av dem ble tiltalt.
Fire av dem sa i retten at de hadde hatt samleie med jenta, men alle nektet for at dette var straffbare handlingen, jenta skulle vært med på dette. Alle seks som er i alde­ren 15-16 år ble dømt til “ungdomsvård”.
Men de anket saken og Svea hov­rett fri­kjente alle seks. Se seks frikjente er:

       *Mehmet Acaralp 1996-08-05 Sotingeplan 42 i Spånga, 17 år
        *Allaeddin Ben Othman 1996-03-21 Edingekroken 7 i Spånga, 17 år
        *Yassin Mohamed Ben Lotfi Mbarki 1997-01-19 Hjulsta Backar 10 i Spånga, 16 år
        *Adam Aden Jibril 1997-10-17 Hidinge Backe 5 i Spånga, 15 år
        *Ibrahim Hussein Bashir 1997-10-03 Hjulsta Backar 14 i Spånga, 15 år
        *Yakob Said 1997-12-12 Mjölnerbacken 33 i Sundbyberg, knapt fyllt 15 år

Men det finns heldigvis Svensker som forsatt har tanker om rett og feil

Nytt masse slagsmål på Mysebu

11 personer ble lettere skadet, og alle er ved bevissthet. De skadede ble kjørt i taxi for sjekk på legevakten.
– Det har vært et kraftig slagsmål i kantina som har utviklet seg. Det er snakk om mindreårige gutter som har barket sammen og slått hverandre med skarpe gjenstander som stoler, stolbein og tallerkner, forteller operasjonsleder Stig Tonsjø ved Follo politidistrikt som forteller videre at det er asylsøkere fra flere nasjoner involvert.

Operasjonslederen opplyste først at det ikke var ansatte blant de skadde. Nå melder NRK at en kvinnelig ansatt skal ha fått en kuttskade i hodet. Det skal ikke være alvorlig.
 Tonsjø opplyser at politiet har kontroll over situasjonen og kommer til å gå i dialog med de ansatte på Mysebu.
– Vi kommer til å opprette en sak på vanlig måte, og deretter ikke gjøre noe mer.
Slåsskamper er vanlig på Mysebu, stormøter med Link, UDI og naboene. Hva forgår? Narkosalg og slåssing.
– Det er ikke noe hyggelig å se at folk nesten blir slått i hjel når du sitter i hagen og griller. Jeg har selv grepet inn flere ganger, samt bistått politiet ved arrestasjoner, sier en av naboene. Her er det samlet 80 ungdommer med en vanskelig fortid. Og kun tre nattevakter. Det sier seg selv at det ikke går bra, sier en naboen.
Naboene forteller om åpenlys hasjrøyking, slåssing og bråk omtrent hver eneste natt. De føler seg helt sikre på at det foregår både salg av narkotika og annen lyssky virksomhet ved mottaket.
Bråket eskalerte i april, da mottaket gikk fra å være et avlastningsmottak til å bli et ankomsttransitt. Det innebærer at Mysebu er det aller første stedet de kommer til når de søker asyl i Norge. Naboene frykter for sine egne barn som knapt tør passere mottaket på kveldstid.

Beboere på Mysen har klaget over oppsiktsvekkende stor kriminell virksomhet i og rundt Mysebu transittmottak, og føler seg utrygge i eget nabolag. UDI svarer med å hente inn ytterligere 128 nye asylsøkere. Naboer har vært i kontakt med Utlendingsdirektoratet (UDI) og Link for å få en løsning på situasjonen, men har ikke følt at de blir tatt på alvor.
Nå som UDI skal utvide tansittmottaket til 128 nye plasser, mener ordfører Erik Unaas at situasjonen «appellerer kun til innvandrer- og asylsøkerfiendtlige krefter.» Dette er noe han forutser ettersom «debatten på såkalte sosiale medier tar av i rasistisk retning». Ergo gagner tiltaket «aller minst asylsøkerne», mener han.

I juli ble det arrangert konflikthåndteringskurs.  Gutter fra Somalia og Afghanistan var deltagere på 3 dages kurset. Kurset ble arrangert som resultat av litt uoverens-stemmelser mellom guttene. Kurset ga en god innføring i praktisk konflikthåndtering og forebygging. Morsomme aktiviteter og praktiske øvelser gjorde kursdagene svært lærerike. Siden kurset ble arrangerthar det vært to store masseslagsvold mellom "guttene".

Beboerne rundt Mysebu har altså flere ganger kontaktet mottaket, og hver gang har "myndighetene" svart med å utvide plassende på stedet, og gjort Paal Diskerud til en enda rikere mann, hvor han bor?  Det ble besluttet igår kveld å omdøpe mysebo till rottebo.
Opprinnelig var dette Bondelagets Folkehøgskole Mysen, eier er Paal Diskerud som har ligget i krig med alle sine naboer i mange år.

24.September 2007.  Slik ser det ut på Mysebu. Paal Diskerud har mye på hjertet om Mysebu. Ikke ett eneste ord skal på trykk i Smaalenenes Avis

26 September 2007 Ønsker dialog med Diskerud. Formannskapet bør besøke Mysebu og høre mer om planene til Paal Diskerud. Det mener denne politikerkvartetten.

Oktober 2008.  Forstår ikke kritikken. Paal Diskerud stiller seg meget undrende til påstandene i etterkant av møte.

23 August 2008  – Diskerud må samarbeide. Gå i dialog med naboer og politikere, er rådet fra Eidsberg Arbeiderparti til Mysebus eier Paal Diskerud.

26 Juli 2008. - Rasister, hevder Paal Diskerud siden han ikke får bruke Mysebu som asylmottak. - Kynisk profitør på nødtrengende menneskers bekostning, parerer Eidsberg Senterparti. Nå krever de forutsigbarhet.

25 Juli 2008.  - Politikere er rasistiske. Paal Diskerud mener Eidsberg-politikerne stemte nei til asylmottak fordi de frykter velgerflukt til Frp.

IPCC klimaendringer og hokus-pokus

Stockholms Initiativet: IPCC-rapporten fører til misforståelser.
IPCC-rapporten (Climate Change 2013: The Physical Grunnlag Sciense SPM) formuleringer av forskernes vurderinger er misvisende. Presentasjonen av statistikken for historiske klimadata er tilpasset for tilsynelatende å støtte IPCCs teori om at menneskeskapte karbondioksid tilskudd er det som idag driver klimaendringene. Viktigheten av målinger som tyder på at antagelsene om klima følsomheten er for høy er tonet kraftig ned. Ingen av modellberegningene er basert på nedskalering av klimafølsomheten er blitt rapportert.
Ingen konsistent forklaring er gitt i de nåværende 15-17 år gamle dokumenter om  stagnasjon av temperatur trender. Ekstreme værhendelser påstås å påvise karbondioksidens klimapåvirkning. Dette har ingen vitenskapelig basis. Rapporten bekrefter inntrykket av at arbeidet til FNs klimapanel er gjennomført med sikte på å gi et grunnlag for en politisk agenda.

På en vitenskap spørsmålet er bare tre mulige svar: "ja", "nei" og "vet ikke". IPCCs oversettelse av forskernes vurderinger sannsynlig, svært sannsynlig, sikkert og  sannsynligheter målt i prosent er misvisende. Dette uttrykksett gir inntrykk av nøyaktighet, målbarhet og vitenskapelig når det faktisk handler om forskernes egne meninger og vurderinger.
Denne måten å presentere vitenskapelige resultater og konklusjoner, eller snarere mangelen på p forklare seg, demonstrerer de problemer og misforståelser som oppstår når vitenskap møter politikk. IPCC måte å uttrykke seg på bidrar betydelig til slike misforståelser. I en ung tverrfaglig vitenskap som klimaforskningen, er det naturlig at vurderingene av de mest komplekse systemer er det mulig på nære hold studere, for  klimaet vil endre seg over tid.
I IPCC presentasjoner, er det ofte vanskelig å skille mellom hva som er observert fakta og hva som er det forventede resultatet i scenerier for en mulig fremtid. Når det gjelder historiske data som isdekke, havnivå og temperatur, utgår man med statistikk siden 1850 og hevder at oppvarmingen i denne perioden bekrefter tesen om at det menneskelige bidraget av karbondioksid er den viktigste årsaken. Faktisk,har de første 100 års endringer kommet uten betydelig økning av karbondioksid.
Dette tyder med andre ord sterkt mot IPCC teorien om at menneskeskapt karbondioksid skulle være avgjørende for klimaet.

Å koble andre påståtte klima manifestasjoner som på ulike typer ekstremvær (stormer, tørke, voldsomme regnskyll, hetebølger, osv.) til karbondioksid tilskudd minner mest om sensasjon journalistikk. Alle slike uttalelser er i strid med IPCCs egen ekspert rapport fra i fjor, som da slo fast at det var ingen vitenskapelig støtte for dette.

Den viktigste faktoren, klimaet følsomhet for karbondioksid tilskudd, avfeid helt i den  rapporten. Denne faktoren er en av klimamodellenes viktigste premisser. Tidligere var den  byggdt helt på gjetninger. Men en rekke studier er nå dukker opp der målingene kan gi et inntrykk av størrelsen på denne kritiske parameter. I samtlige målingene tyder på at klimaet følsomhet er mye lavere enn hva er gjettet verdier som klimamodellene antar. Alle IPCC klimamodeller er programmert med en høy klimasensitivitet.

IPCC formidler et bilde av miljøet som noe stabilt. All historisk erfaring, kort, mellomlang og lang sikt, sier nope helt annerledes. Klimaet er naturlig i konstant forandring. Et eksempel på dette er at oppvarmingen fra tidlig 80-tallet til slutten av 90-tallet nå har stagnert i 17 år. Klimamodellene hadde ikke forutsagt denne stagnasjon. IPCC refererer til naturlige variasjoner, men avviser dem som utilstrekkelig til å forklare oppvarmingen. Dette gjøres til tross for erkjennelsen av at de har en mangel på kunnskap om viktige naturlige faktorer som havstrømmer, skydannelser og solens energi innflytelse. Faktisk, i dag er det helt umulig å skjelne noen effektive bidraget fra karbon fra den konstante naturlig variabilitet.

Totalt sett bekrefter rapporten inntrykket av at IPCCs agenda er å presse på om en politisk svært viktig tese: karbon tilskudd utgjør en trussel mot klimaet. Hva de egentlig sier er at  vitenskapen er tilbake til utgangspunktet. Premissende må tilpasses virkeligheten, ikke omvendt! Kartet stemmer ikke med terrenget, og terrenget stemmer alltid.

Putin nominert til Nobels fredspris

Russlands president Vladimir Putin har blitt utvalgt til 2013 Nobels fredspris, med påstander om at han er mer fortjent til prisen mer enn USAs president Barack Obama.
The International Academy of Spiritual Unity of the Peoples of the World kunngjorde tirsdag at de hadde skrevet til Nobels fredspris komiteen, med støtte til Putin for hans plan som avverget neste verdenskrig.
Den patriotiske russiske gruppen sa at Putin fortjener prisen for sin innsats i meglingen for  en avtale med Syria til å overlate sine kjemiske våpen under internasjonal kontroll.
Regjeringspartiet parlamentarikeren og berømte sangeren Iosif Kobzon la også til at Putin var mer fortjent til Nobels fredspris enn Obama som egentlig ikke hadde gjort noe for å få prisen.
Vår president, som prøver å stoppe krigen og foreslår en politisk løsning, er mer verdig en slik tittel, "sier Kobzon, og legger til at Obama er en person som initierte og godkjente slike aggressive handlinger som forsatt krig i Irak og Afghanistan, og som forbereder intervensjon i Syria.

I august, ba Putin Obama om å huske hans Nobel status og ikke innlede en militær intervensjon i Syria. En rekke vestlige land, inkludert USA, Frankrike, Storbritannia og Danmark var raske til å engasjere seg i en stor reklamekampanje for å fremme krig mot Syria til tross for at Damaskus kategorisk avvist påstanden om at de hadde stått bak et kjemisk angrep i forstedene til Damaskus 21. august.

Den russiske presidenten har også fordømte Vesten for sin intervensjonisme og innføringen av "rakett-bombe demokrati" for å løse internasjonale konflikter, han ikke vil tillate 2011 års Libya-lignende scenario skulle gjentas i Syria.
Putin påpekte at Vestens innflytelse var dalende rundt ordet på grunn av den økonomiske situasjonen, og at Russland og China ville begynne å selge av sine obligasjoner dagen etter et amerikansk angrepp på Syria, den truslen stoppet Obama på øyebliklig.
Putin har også uttrykte sin overraskelse på stemmene i det britiske parlamentet som avviste London rolle i den eventuell krigen mot Syria.
Nobels fredspris ble opprettet med pengene til den svenske industrimannen Alfred Nobel i 1901, og deles ut årlig til den person eller grupper som er de mest og beste for brorskap mellom nasjonene, for avskaffelse eller reduksjon av stående armeers våpen samt for avholdelse og fremme av fredskongresser.
Iosif Kobzon Smuglyanka

Katastrofen ved Fukushima går videre

Tusenvis av mennesker i Japan har blitt rapportert å lide under massive og tilbakevendende neseblod i de siste dager - Fairwinds sjef Ingeniør Arnie Gundersen sier: Japanske leger forteller til meg at "Vi vet at våre pasienter lider av strålings sykdom", men vi blir tvunget til å holde det hemmelig. Vi er bare i begynnelsen av katastrofen, og vi kan begynne nedregningen av det som må komme.
La oss oppsummere:
Full kjernefysisk katastrofe i 3 reaktorer. Fullstendig stillhet av verdens regjeringer.
Massive global død og lidelse vil snart begynne. Fullstendig stillhet av verdens regjeringer.
Millioner - deretter kanskje milliarder av mennesker og dyr- vil begynne å dø sakte av strålingens forurensning.
Kjernefysisk Ingeniør Arnie Gundersen sier: Japans statsminister "lyver for det japanske folk, og verden"
Om Sikkerhet for Fukushima

Ukejournalen med Jean-Marie Le Pen.

Denne uken begynner med en diskusjon om selvforsvar, som svar på at en gullsmed skjøt og drepte en ransmann i Nice. Andre temaer som er svært relevant for det franske publikum, er om motdemonstrasjoner mot partiet, behandling av offentlige personer som åpent støtter partiet og andre politikere som demonisere de. Hva LePen snakker om er:

UMP - høyrepartiet
PS - sosialistpartiet
FN - Nasjonal Front
Umps er den nedsettende betegnelse for den politiske eliten i UMP og PS som stort sett er mest uenige når det er valg, imellom er det ikke store forskjeller på dem.
BBR, en forkortelse for Bleu-Blanc-Rouge (blå-hvit-rød), var en årlig feiring i regi av FN.
Malek Boutih og Patrick Mennucci er to PS politikere.
Vincent Peillon er en PS politiker.
Jean Roucas er komiker og TV-personlighet.

Fransk politikk er ikke eksisterende i Norge, her er ialle fall en smakebit.Alt oversatt til svensk av den eminente Tobbes medieblogg,  Tobias Svensson.

Münchenavtalen 75 år, "Fred i vår tid"

Münchensammensvergelsen, slik kalte historikere møtet som fant sted for 75 år siden i Tyskland. 29. og 30.september 1938 holdt regjeringssjefene for England, Frankrike, Tyskland og Italia sitt møte i Bayerns hovedstad. Representanter for Tsjekkoslovakia hvis skjebne ble avgjort under forhandlingene og for Sovjetunionen som ikke ble invitert til München.
Münchenavtalen på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda og på fransk: Accords de Munich var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938, datert 29. september i forbindelse med Münchenkonferansen. Undertegnet av:

    Édouard Daladier, Frankrikes statsminister
    Adolf Hitler, Tysklands fører og rikskansler
    Neville Chamberlain, Storbritannias statsminister
    Benito Mussolini, Italias fører og statsminister

Formålet med konferansen var å diskutere Tsjekkoslovakias fremtid i forhold til territoriale krav fra den tyske rikskansleren Adolf Hitler. Sudetenland, et landskap med nesten utelukkende tysk befolkning, var av enorm strategisk betydning for Tsjekkoslovakia, da det meste av landets forsvarsverker var plassert langs den tysk-tsjekkiske grensen. Med den italienske diktatoren Benito Mussolini som megler ga Storbritannias statsminister Neville Chamberlain og Frankrikes statsminister Édouard Daladier etter ønske fra det nasjonalsosialistiske Tyskland tillatelse til at Tsjekkoslovakias multietniske grenseområder ble oppdelt mellom Tyskland, Polen og Ungarn. Representanter fra Tsjekkoslovakia, hvis områder var til forhandling, ble ikke invitert til konferansen, og myndighetene i var svært misfornøyde med den internasjonale avtalen og omtalte den som «Münchendiktatet»
Fra britisk side var formålet med Münchenavtalen å forhindre en ny storkrig. Den tyske regjeringen gav samtidig avkall på andre krav overfor Tsjekkoslovakia, og de andre stormaktene samtykket i at Tyskland utvidet Kriegsmarine. Men allerede i mars 1939 brøt Adolf Hitler avtalen ved å invadere restene av Tsjekkoslovakia, og fram til våre dager blir Münchenavtalen ansett som et uheldig eksempel på appeasement-politikken, og fremheves derfor ofte som hovedeksemplet på at man aldri skal gi etter for krav fra diktatorer.

Møtet ble faktisk et av de første skrittene til Andre verdenskrig.
Antallet tolkninger av historien, især hendelser foran Andre verdenskrig, har i de siste årtiene økt i høyt tempo. En av teoriene som er populær blant de vestlige og noen russiske forskere gjelder «pakten Molotov-Ribbentrop», en ikke-angrepsavtale mellom Tyskland og Sovjetunionen av 1939. Populariteten av denne forklares lett: skylden for starten av Andre verdenskrig pålegges Sovjetunionen. Det har gått så langt at dagen da avtalen ble undertegnet – 23.august – ble av Europaparlamentet erklært som «dagen for minnet om ofrene for stalinismen og nazismen».
Teorien som er bekvem for dem som hater Russland fortier at pakten var et framtvungent skritt for Moskva. Nærmere bestemt – et svar på avtalene inngått av Berlin med regjeringssjefene fra Storbritannia, Frankrike og Italia. Europa rakk å vurdere trusselen som gikk ut fra Tyskland og ønsket å kanalisere Hitlers aggresjon østover. Men spillet viste seg alt for innviklet selv for slike rafinnerte politikere.

Hitler begynte som kjent sin vei til verdensherredømme med Anschluss Österreichs i 1938. Det var ikke lett for ham, og straks deretter ble det fastsatt andre mål. Etter oppløsningen av riket Østerrike-Ungarn forvandlet Tsjekkoslovakia seg til et av de mest blomstrende landene i Sentral-Europa. Her hadde man de viktigste industriforetakene, dessuten var rundt tre millioner av en befolkning på i alt 14 millioner etniske tyskere som befolket Sudetenland.
I begynnelsen av 1938 flyttet Hitler tyske tropper til den tsjekkoslovakiske grensen. Sovjetunionen og Frankrike advarte Tyskland om at de ville utføre sine forpliktelser i forhold til Praha. London sa derimot at de ikke kan garantere Storbritannais støtte i tilfelle tysk aggresjon mot Tsjekkoslovakia. Hitler, inspirert av den britiske regjeringens nølende holdning, besluttet å støtte i sine planer på «femte kolonne» som ble representert av tyskerne i Sudetene og det nazivennlige sudetiske tyske parti. Ifølge hans instrukser framsatte dette partiets leder Henlein en rekke krav som faktisk forutsatte Tsjekkoslovakias avståelse fra suvereniteten over Sudetenland (24.april). 30.mai ga Hitler en hemmelig ordre om å gjennomføre operasjonen Grün senest 1.oktober 1938.

Frankrikes statsminister Daladier ønskes velkammen

Paris portretterte seg for øvrig ikke lenge som en prinsipiell fredsstifter. De franske diplomatene satte sammen med sine engelske kolleger i sving stormende aktiviteter for å forberede opinionen til den gryende hestehandelen med Hitler. Og 18.september kom det britisk-franske ultimatum overfor Praha om å overlevere en del av tsjekkoslovakisk territorium til Tyskland. Hitler forsikret Chamberlain: blir problemet om de sudetiske tyskerne løst ville han ikke komme med andre territorielle krav i Europa. Lederne for tre land – Chamberlain, Daladier og Mussolini - hadde i München et møte med Hitler 29.september. Og 30.septeber ble avtalen undertegnet.

Chamberlain, Daladier, Hr.Hitler og Mussolini

Britisk statsminister Chamberlain sa i Representantenes hus etter tilbakevendingen til London etter Münchenkonferansen: «Gentlemen, jeg har brakt fred til vår generasjon.» Men det var ikke fred, det var krig han brakte til England. Münchenavtalen ga Hitler handlefrihet. Sovjetunionen hadde faktisk ingen allierte den gang og var på nedelagets rand dersom Tyskland tildelte slag i 1939 eller tidlig i 1940. Det betyr at pakten Molotov-Ribbentrop og inkorporeringen av de baltiske landene i Sovjetunionen var et framtvungent tiltak. Sovjetunionen skjøv sin sikkerhetslinje vestover.
Først i november 1973 ble avtalen endelig gjort juridisk ugyldig, da Vest-Tyskland gjennom sin Ostpolitik søkte å forbedre landets forhold til Tsjekkoslovakia.

Russiske patriark til Obama: Syrias kristne er nær "utryddelse".

To kirker til er angrepet og brent, korset ødelagt, heising av det svarte flagget til al-Qaida. Den Al-Qaida tilknyttede gruppa "Islamic State of Iraq og Levanten" (ISIL) brøt av korsene til de to kristne kirker i Raqqah, en by i det nordlige Syria. De har også tatt inneholdet i kirkene - Bebudelseskirken og Martyrenes kirke - og brent det opp, og heist det islamske flagget over kirkene..

Den 10. september, sendte den russisk-ortodoks patriark Kirill et brev adressert til "herr Barack Obama, president, USA." Enten man ønsker å tolke dette kommuniké som et produkt av politikk eller oppriktighet, så fremhever det nøyaktig den situasjonen de Syriske  kristne er i, en sivilisatoriske kamp for dem som de ikke vil overleve i hvis Obamas tropper vinner.

Deres Eksellense, Kjære Mr. President,

De tragiske hendelsene i Syria ha reist angst og forårsaket smerte i den russisk-ortodokse kirke. Vi får informasjon om situasjonen der, ikke fra reportasjer av vestens media, men fra levende bevis kommer til oss fra religiøse venner, fra vanlige troende og våre landsmenn som bor i dette landet. Bevisene om hva som skjer i Syria, nemlig at dine militante islamister begår menneskerettighetsbrudd, grusomheter, inkludert muligens de kjemiske angrep i Ghota, spørsmål-er overveldende. Utallige øyenvitne vitnesbyrd, videoer, bilder av alle de ting som sjelden de amerikanske media viser-gjøre dette klinkende klart. Spør den gjennomsnittlige syrer om dagens uro i deres land-og jeg har, som har mange russiske ortodokse representanter i fellesskap med Syrias gamle kristne samfunn, det er en kamp mellom det sekulær, Assad vs radikale islamister og jihadistene.
Kun i Amerika, og i mindre grad i Vest-Europa, er myten om "frihetskjempene" som prøver å "frigjøre" Syria fortsatt blir prakket på folk.
Syria i dag har blitt en arena for den væpnede konflikten. Engasjert i den er utenlandske leiesoldater og militante knyttet til internasjonale terrorister sentre. Krigen har blitt en dagligdags Golgata for millioner av sivile mennesker.
Å være sikker, at en av de mest åpenbare indikatorer på at dette er ingen "borgerkrig" i navnet til "frihet" er det faktum at de fleste, opp til 95%, av de som slåss mot Assad er ikke engang syriske, men heller al-Qaida tilknyttede jihadister-fra Tsjetsjenia til Filippinene-de prøver å danne et islamsk emirat i Syria som de gjorde i 1980-90-tallet i Afghanistan. Tilbake da, de utenlandske jihadister som Saudi- Arabiske Osama bin Laden og den Egyptiske Ayman Zawahiri-og igjen, støttet av USA-reiste til Afghanistan, for å "frigjøre" det fra Sovjetunionen, og deretter ga de dere 11/9 til gjengjeld et tiår senere.

 USAs militære intervensjon vil utvilsomt vil føre til enda flere menneskerettighetsbrudd, først og fremst av al-Qaida jihadister-som faktisk sverget på å slakte kristne etter de amerikanske styrkene griper inn og styrter Assad; Obama vil bare fravike amerikansk lov som forbyr samband med terrororganisasjoner, men du vil hjelpe dem til å realisere sine ambisjoner. Vår spesielle bekymring er for skjebnen til den kristne befolkningen i Syria, som i så fall vil komme under trusselen om total utryddelse eller forvisning. Det har allerede skjedd i de områdene av landet som er beslaglagt av militante jihadister. Et forsøk ble gjort av grupper til den syriske opposisjonen om å angripe byen Ma'loula hvis beboere er overveiende kristne, det har blitt en ny bekreftelse på våre bekymringer. De militante  beskytningen i byen hvor gamle kristne klostre er plassert-områder av spesiell ærbødighet av alle troende over hele verden.
De kristne hierarkene av Aleppo, metropolittene biskop Paul Yazigi Gresk-ortodokse patriark av Aleppo og Alexandretta og John Ibrahim, Syrisk ortodokse biskopen av Aleppo, de har blitt holdt fanget av opprørere siden 22. april. Ingenting er kjent om deres skjebne til tross for det faktum at en rekke religiøse mennesker har appellerte til lederne i sine land til å bidra til å løslate dem.

Faktisk er her enda et eksempel på hva slags folk den amerikanske regjeringen støtter. Paul Yazigi og John Ibrahim var på reise i Syria i "humanitært arbeid" når de ble overfalt, deres sjåfør ble drept, og de ble kidnappet. Kanskje kan John McCain ringe til sine al-Qaida allierte og be dem om å løslate dem? I alle fall, det er ingen ende på hvor mye som kristne, som  Fader Francois Murad, som var kidnappet og eller ble slaktet av dine venner jihadistene i Syria.
Jeg er dypt overbevist om at de landene som tilhører den kristne sivilisasjon har et særlig ansvar for skjebnen til de kristne i Midtøsten.
Den russisk-ortodokse kirken kjenner prisen på menneskelige lidelser og tap. I århundre har vårt folk overlevde to ødeleggende verdenskriger med millioner av liv og stor ødelegelse av mange menneskers liv. Vi ser også på som vår egen smerte og tap det som det amerikanske folk led i den forferdelige terrorangrepet 11. september 2001.
Dessverre, noen mennesker husker historien, til deres fordel, andre glemmer, som dessverre den mannen som drepte kvinner og barn i Vietnam som "jagerflyger" og som idag kalles "krigshelten", John McCain.
Patriark Kirill

Bilder fra Westgate shopping mall Nairobi

Kenyanske soldater forteller om terroristene i Nairobi, og islamistenes behandling av gisler. De forteller om utstukkne øyne, kropper hengende på kroker for slakting, fingre kuttet av med tang, kastrerte menn, barn kastet inn i radiator med kniver stukke inn i kroppen.
Det er forferdelige detaljer om islamist grupper som Al-Shabaab og deres forsøk på å skape fred. Al-Shabaab betyr "de unge" kortnavnet for Harakat al-Shabaab al-Mujahideen (bevegelsen for unge krigere), det ha vært sant for mer enn 1400 år siden før Pedofilen, morderen, røveren Muhammed ble født. Totallycoolpix.com

Al-Shabaab er tillatt i Europa, men terrorist klasset i USA. Mange i det somaliske miljøet i Norge kaller Al-shabaab for en frigjøringsgruppe, og mange sender penger til den somaliske organisasjonen.
Omtenksomt av de Israel eierne å leie ut til muslimer. I avisene kan man lese at disse muslimer planla dette i over et år, leide lokaler i forretningssentret, og at de drev en klesbutikk for å smugle våpen inn.